Den franske ingeniøren Étienne Bunau-Varilla designet «the Vélo Torpille», eller torpedo sykkelen i 1913. Dette var en sykkel som hadde et overbygg som var designet for å gi sykkelen bedre aerodynamikk. Sykkelen ble brukt av den franske sykelisten Marcel Berthet for å sette ny verdensrekord på 5km bane. Berthet syklet de 5km på 5 min og 39 sekunder. Dette gir en snittfart på 53 km/t. Designet på sykkelen ble fort forbudt, fordi det ga for store fordeler. Dette er årsaken til at vi aldri så noe mer til «the Vélo Torpille.»
The Elswick-Hopper Scoo-ped (navnet i seg selv var for mye) ble introdusert i UK i 1959. Sykkelen skulle gi syklisten en følelese av komforten man får i en bil uten å faktisk kjøre bil. Designeren Maurice Moss var tydeligvis inspirert av italienske scootere fra 1950-tallet som man kan se på bildet under. Sykkelen var lagd av en stålramme med et glassfiber deksel. Dekselet inneholdt blant annet store skjermer som skulle gjøre det mulig å sykle på vått underlag uten å få sprut på klærne. Til tross for et i utgangspunktet fint design, så var det ingen som kjøpte sykkelen. Det ble totalt produsert tre Elswick-Hopper Scoo-ped.
Til tross for at denne sykkelen ble designet av Mercedes ingeniøren Oda Klose, så ble dette ikke noe stor suksess. «Sprick Active» som er navnet på sykkelen er kjent som et av de verste sykkeldesign gjennom tidene. Styret til sykkelen var designet som et bilratt, noe som i seg selv er noe spesielt. Hvorfor gjøre noe med noe som allerede fungerer så bra? Sykkelen var hovedsakelig produsert i plast, også hjulene. Sykkelen ble designet til «Bicycle and Motorcycle Exhibition» i Cologne i 1982, som en reklame for boken «Cycling art.» Det ble faktisk produsert 60 000 Sprick Active, men etter den tid har designet aldri blitt brukt igjen.
Denne sykkelen ble produsert i nesten 100% plast. «Itera» var navnet og sykkelen ble lagd av et svensk team fra bilprodusenten Volvo. Målet var å produsere en sykkel som krevde lite vedlikehold for jobbsyklister. Det siste seg fort at plastisk ikke var det beste materialvalget for en sykkel. Rammen var ikke stiv nok, som gjorde at sykkelen ikke var noe god å sykle på. I tillegg brakk styret til noen av syklene, noe som er svært lite heldig. I tillegg til for dårlig materialvalg, så kom syklene som et byggesett. Byggesettet var vanskelig å sette sammen for de fleste, noe som resulterte i mange feilmontert sykler. Sykkelen ble produsert som et PR-stunt og det ble totalt solgt 30 000 stykk før Volvo valgte å gi opp salget.
