Hvor mye du drikke og innholdet i det du drikker er en avgjørende faktor for å kunne prestere best mulig. Dette er ikke bare viktig under konkurransen, men også med tanke på restitusjonen i etterkant. Rytterne i Tour de France er på limit dag ut og dag inn i tre uker, så en god strategi på inntak av væske er helt avgjørende. Her kommer en liten sammenligning på hvordan de gjorde det før i tiden sammenlignet med i dag.
Kakao og champagne
Helt frem til 1960 var det helt vanlig å innta alkoholholdig drikke underveis i et sykkelritt. Rytterne drakk alt i fra øl og vin til champagne. Baktanken var både for å holde seg hydrert (holde væskebalansen i kroppen) og for å ha en enda morsommere opplevelse av rittet. Vinneren av Tour de France i 1904, Henri Cornet drakk 11 liter kakao, 4 liter te, champagne og 1,5 kilo risgrøt per dag. Dette høres ekstremt hvis man tenker på at etappene er på rundt 5 timer i årets ritt, men på starten av 1900-tallet syklet rytterne opp rundt 18 timer om dagen gjennom hele rittet.
View this post on Instagram
#BIKEARCHIVE: The original bidon ? #welovecycling #cycling #bikegram #tbt #throwbackthursday
En øl vil ikke ødelegge noe, men det finnes mer effektive måter å hydrere på. Profflag har steng policy når det kommer til inntak av alkohol. «Ingen alkohol underveis i Touren, og heller ikke noe uken før,» sier Judith Haudum som er ernæringsekspert for et av lagene. «Kanskje hvis du vinne en etappe eller har den gule trøyen. Da er det greit med et glass til middag.»
Elektrolytter og karbohydrater
En drikkeflaske i dagens sammenheng inneholder mye mer enn bare vann for å holde deg hydrert. For hver liter svette rytteren svetter forsvinner 900 mg sodium, 1 mg magnesium, 300 mg kalium og 15 mg kalsium. En god strategi på hvor mye og hvor ofte rytterne skal drikke er viktig for å dekke dette tapet av mineraler. I tillegg til mineraler er det viktig at drikken inneholder kalorier for å fylle opp glykogenlagrene som tømmes ved fysisk anstrengelser. Innholdet i flaskene som rytteren mottar underveis variere i forhold til vær, etappe og rytterens fysiologi. Det er tre hovedtyper for sportsdrikk.
Hypertonisk – Denne typen har den høyeste konsentrasjonen av sukker (10% og mer) og brukes i all hovedsak for restitusjon. Opptaket av drikken går relativt langsomt, noe som gjør at de ikke egner seg så godt under konkurranse. Hvis de brukes underveis i konkurransen kan rytterne i verste fall få mageproblemer. Som oftes får rytterne denne typen drikke i form av fruktjuice i bussen på vei hjem til hotellet etter rittet.
Isotonisk – Denne typen har en lignende konsentrasjon av sukker (6-8%) som blod, noe som betyr at opptaket går raskere. I tillegg til raskere opptak tilfører denne typen drikke rikelig med energi. Isotonisk drikke benyttes mest på flate etapper, da rytterne ikke trenger å putte ned maks innsats.
Hypotonisk – Dette er drikken som har laves konsentrasjon av sukker (1-4%), men som blir tatt opp fortest i kroppen. Denne typen drikke blir oftest brukt under veldig varme dager. Slik at rytterne kan drikke mer uten å ha for stort inntak av karbohydrater, og unngå problemer med magen.
10 liter drikke om dagen
Proffene må drikke opp til 10 liter væske hver dag. Det kan bli ganske stressende for rytterne når de må drikke mellom 1 og 2 flasker (0,5-1 liter væske) i timen. Lagene måler som oftest svetteraten til hver enkelt rytter i forkant av rittet. Dette gjør de for å ha en oversikt på hvor mye den enkelte rytteren trenger av væske og energi. Temperaturen og løypeprofilen er faktorer som blir tatt med i planleggingen av hvilken type og mengde drikke som skal benyttes.
Det er ingen enkel oppgave
Selv med spesiallagede sportsdrikker som inneholder akkurat det som rytteren trenger, så er det fortsatt mulig for rytteren å gjøre feil. Hvis uforutsette ting skjer underveis, eller man blir litt for ivrig kan man fort glemme å drikke.
Det hjelper ikke å ha flasken på sykkelen med det du trenger av mineraler og kalorier hvis du ikke drikker fra den. Så neste gang du sykler, enten det er ritt eller trening må huske å drikke!