Sykkelen har vært en politisk sak siden den ble funnet opp. Spesielt etter at sykler begynte å bli masseprodusert, og tilgjengelig for flere klasser i samfunnet. I dagens samfunn har sykkelen blitt et symbol på miljøvennlig transport og en sunn livsstil, som i bunn og grunn er politiske årsaker. Tohjulingen (i noen tilfeller trehjulingen) som vi kjenner har en rik politisk historie, og en rekke bøker har blitt skrevet om nettopp dette. Her kommer et par eksempler.
På slutten av 1800-tallet ble sykkelen et symbol på feminisme blant middel- og overklasse kvinner. Kvinner ble fortalt at de skulle være hjemme og lage mat, vaske og ta vare på ektemannen og barna. Tilgangen på sykkel gjorde det mulig for kvinnene å komme seg ut av huset for å trene og møte andre folk. Dette til stor bekymring for ektefellen, fordi de fryktet at kvinnen skulle miste sex lysten.
Det å sitte på et sete ble ansett som for maskulint for en anstendig kvinner. Flere leger skrev artikler i tidsskrifter om hvordan sykkelen kunne brukes av kvinner for onani.
Her et utdrag fra en artikkel som en lege fra Victoriatiden skrev: «Setet kan tiltes på alle sykler hvis ønskelig. På denne måten kan en kvinne bruke setet til tilfredsstillelse. Setet kan også tiltes slik at det danner en hengekøye-form. Da vil setet dekke hele vulvaen og fronten av setet vil skape et trykke og friksjon på kvinnens klitoris. Dette trykket vil øke hvis kvinnen lener seg fremover og varmen friksjonen gir vil forsterke tilfredsstillelsen.»
Sykkelen var mer en seksuell frihet. Den var også et symbol på friheten til å komme seg rundt for kvinner, som i motsetning til sine menn ikke hadde tilgang på bil. I 1896 sa rettighets-aktivisten Susan B. Anthony dette: «La meg fortelle deg hva jeg syns om sykkelen. Jeg tror sykkelen har gjort mer enn noe annet her i verden for kvinners frihet. Hver gang jeg ser en kvinne sykle gleder det med.»
Rettighets-aktivist Susan B. Anthony
Kvinner var ikke den eneste sosiale klassen som fikk større frihet på grunn av sykkelen. Sykkelen gjorde det mulig å komme seg rundt i byen for en arbeidere som ikke hadde rå til bil. Denne muligheten forverret et allerede anstrengt klasseskille i Storbritannia. Sykkelen hadde vært et status symbol for de rike fordi de var dyre, men etter at masseproduksjonen av sykler startet endret dette seg. For å opprettholde illusjonen av klasseskillet i England begynte en gruppe fra den øvrige klassen å sykle på trehjulssykler. Dette gjorde de for å skille seg ut fra de «vanlige» arbeiderne som kun syklet på vanlig tohjulere. Trehjulssykler var i deres øyne mer verdige fordi de var dyrere. Foreninger for «tricyklister» (trehjulssykler) ble grunnlagt av de rike og profesjonelle, og ikke velstående eller profesjonelle fikk ikke være en del av foreningen.
Tricycle Union, ble grunnlagt i 1882 av personer fra overklassen i London. Foreningen satte press på byens regjeringer for å ekskludere sykler fra parker. Foreningen jobbet også for å skille tricyclistene helt fra de «vanlige» syklistene. Dette ønsket de fordi de mente at «vanlig» sykler var en skam og tegn på tidsfordriv. Tricyclister derimot hadde medlemmer som Prinser, Prinsesser, Dukes og Earls, som de mente gjorde dem til en bedre klasse.
Tilhengere av Samajwadi Party under en avsteming 8. April 2019 i Greater Noida, India. © Profimedia, SIPA USA
I dagens India har sykkelen en betydelig merkevareverdi for Samajwadi-partiet. Symboler har alltid vært en viktig del av politikken i India, og Samajwadi-partiet har sin velgerstamme i den lanlige staten Uttar Pradesh. Her er sykkelen en av de mest populære transportmidler. Under politiske kampanjer sykler ofte politikerne rundt og de deler også ut sykler til sine støttespillere. På hjemmesiden til partiet understreker de viktigheten sykkelen har for både menn og damer. En av partiets tilhører Akhilesh Yadav forteller hvilken effekt sykkelsymbolet gir: «Sykkelen beveger seg etter at du har fått den i balanse. Hvis vi beveger oss med så mye balanse som vi gjør mens vi sykler, vil vi lykkes i livet. «
Sykkelen er fortsatt med i dagens politikk, men på en litt annen måte enn før. Klimaet og miljøvennlig transport er der sykkelen blir trukket inn i dagens samfunn. Det blir spennende å se i hvilke politiske saker sykkelen er med i om 100 år. Hva tror du?
